{"id":682,"date":"2025-01-21T00:00:00","date_gmt":"2025-01-21T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/www.smartcar-uk.co.uk\/hva-er-de-viktigste-fordelene-med-energieffektive-kjoretoy-for-miljoet\/"},"modified":"2025-01-30T08:27:14","modified_gmt":"2025-01-30T08:27:14","slug":"hva-er-de-viktigste-fordelene-med-energieffektive-kjoretoy-for-miljoet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.smartcar-uk.co.uk\/no\/hva-er-de-viktigste-fordelene-med-energieffektive-kjoretoy-for-miljoet\/","title":{"rendered":"Hva er de viktigste fordelene med energieffektive kj\u00f8ret\u00f8y for milj\u00f8et?"},"content":{"rendered":"<p>Transportsektoren st\u00e5r for en betydelig andel av globale klimagassutslipp og lokale milj\u00f8utfordringer. Energieffektive kj\u00f8ret\u00f8y representerer et viktig skritt mot en mer b\u00e6rekraftig fremtid. Fra reduserte CO2-utslipp til forbedret luftkvalitet i byene, tilbyr disse innovative transportl\u00f8sningene en rekke milj\u00f8messige fordeler. La oss utforske hvordan energieffektive kj\u00f8ret\u00f8y bidrar til \u00e5 takle noen av v\u00e5r tids mest presserende milj\u00f8problemer og hvilken rolle de spiller i overgangen til et gr\u00f8nnere samfunn.<\/p>\n<h2>Reduksjon av klimagassutslipp fra transportsektoren<\/h2>\n<p>En av de mest \u00e5penbare og betydningsfulle fordelene med energieffektive kj\u00f8ret\u00f8y er deres potensial til \u00e5 drastisk redusere klimagassutslipp fra transportsektoren. Dette er spesielt viktig n\u00e5r vi vet at transport st\u00e5r for rundt en fjerdedel av globale CO2-utslipp. Ved \u00e5 erstatte konvensjonelle kj\u00f8ret\u00f8y med mer energieffektive alternativer, kan vi ta et stort skritt mot \u00e5 n\u00e5 internasjonale klimam\u00e5l.<\/p>\n<h3>Co2-utslipp fra konvensjonelle vs. energieffektive kj\u00f8ret\u00f8y<\/h3>\n<p>Sammenlignet med tradisjonelle bensin- og dieseldrevne biler, har energieffektive kj\u00f8ret\u00f8y betydelig lavere CO2-utslipp. En gjennomsnittlig ny bensinbil slipper ut rundt 120-140 gram CO2 per kilometer, mens en elektrisk bil kan ha utslipp s\u00e5 lave som 0 gram CO2 per kilometer ved bruk av fornybar energi. Selv n\u00e5r man tar hensyn til produksjon og energiforsyning, er utslippene fra elbiler vesentlig lavere over bilens levetid.<\/p>\n<p>Det er viktig \u00e5 merke seg at utslippsreduksjonen varierer avhengig av energimiksen i str\u00f8mnettet. I land som Norge, hvor elektrisitetsproduksjonen hovedsakelig er basert p\u00e5 vannkraft, vil elbiler gi enda st\u00f8rre milj\u00f8gevinster. I land med h\u00f8y andel fossile brensler i energiproduksjonen, er gevinsten mindre, men fortsatt betydelig sammenlignet med konvensjonelle kj\u00f8ret\u00f8y.<\/p>\n<h3>Elektrifisering av bilparken og dens p\u00e5virkning p\u00e5 karbonfotavtrykket<\/h3>\n<p>Elektrifisering av bilparken er en kraftfull strategi for \u00e5 redusere transportsektorens karbonfotavtrykk. Etter hvert som flere land og regioner satser p\u00e5 utbygging av fornybar energi, blir milj\u00f8gevinsten ved bruk av elbiler stadig st\u00f8rre. I Norge, hvor elbilsalget har skutt i v\u00e6ret de siste \u00e5rene, har man allerede sett en merkbar nedgang i CO2-utslipp fra veitrafikken.<\/p>\n<p>En studie utf\u00f8rt av Transport\u00f8konomisk institutt viser at en fullstendig elektrifisering av den norske personbilparken kan redusere CO2-utslippene med opptil 2,7 millioner tonn \u00e5rlig. Dette tilsvarer omtrent 5% av Norges totale klimagassutslipp. Slike tall understreker det enorme potensialet som ligger i overgangen til elektriske kj\u00f8ret\u00f8y.<\/p>\n<h3>Hydrogen som drivstoff: potensial for nullutslippstransport<\/h3>\n<p>Mens elbiler dominerer diskusjonen om energieffektive kj\u00f8ret\u00f8y, representerer hydrogendrevne kj\u00f8ret\u00f8y en annen lovende teknologi for nullutslippstransport. Hydrogenbiler produserer kun vanndamp som utslipp og kan tankes p\u00e5 f\u00e5 minutter, noe som gj\u00f8r dem attraktive for langdistansekj\u00f8ring og tyngre kj\u00f8ret\u00f8y.<\/p>\n<p>Utfordringen med hydrogen ligger prim\u00e6rt i produksjonen og distribusjonen. For at hydrogen skal v\u00e6re virkelig milj\u00f8vennlig, m\u00e5 det produseres ved hjelp av fornybar energi, s\u00e5kalt gr\u00f8nt hydrogen. Flere land, inkludert Norge, investerer n\u00e5 tungt i utviklingen av hydrogeninfrastruktur og produksjonsfasiliteter for gr\u00f8nt hydrogen.<\/p>\n<blockquote>\n<p>Hydrogenkj\u00f8ret\u00f8y kan spille en n\u00f8kkelrolle i dekarboniseringen av transportsektoren, spesielt innen tungtransport og langdistansekj\u00f8ring hvor batterielektriske l\u00f8sninger kan ha begrensninger.<\/p>\n<\/blockquote>\n<h2>Forbedret luftkvalitet i urbane omr\u00e5der<\/h2>\n<p>En annen vesentlig fordel med energieffektive kj\u00f8ret\u00f8y er deres potensial til \u00e5 forbedre luftkvaliteten i byer og tettbygde str\u00f8k. Luftforurensning er et alvorlig helseproblem i mange urbane omr\u00e5der, og trafikk er en av hovedkildene til skadelige utslipp. Ved \u00e5 erstatte konvensjonelle kj\u00f8ret\u00f8y med energieffektive alternativer, kan vi oppn\u00e5 betydelige forbedringer i lokal luftkvalitet.<\/p>\n<h3>Reduksjon av svevest\u00f8v og NOx-utslipp fra energieffektive kj\u00f8ret\u00f8y<\/h3>\n<p>Energieffektive kj\u00f8ret\u00f8y, spesielt elektriske og hydrogendrevne, produserer ingen direkte utslipp av svevest\u00f8v eller nitrogenoksider (NOx). Dette st\u00e5r i sterk kontrast til diesel- og bensinbiler, som er betydelige kilder til disse forurensende stoffene. Svevest\u00f8v, s\u00e6rlig de minste partiklene (PM2.5), kan trenge dypt inn i lungene og for\u00e5rsake alvorlige helseproblemer. NOx-utslipp bidrar til dannelsen av smog og sur nedb\u00f8r, og er knyttet til en rekke respiratoriske lidelser.<\/p>\n<p>En studie fra European Environment Agency ansl\u00e5r at overgangen til lavutslippskj\u00f8ret\u00f8y kan redusere konsentrasjonen av NO2 i europeiske byer med opptil 60% innen 2030. Dette ville ha en dramatisk positiv effekt p\u00e5 folkehelsen i urbane omr\u00e5der.<\/p>\n<h3>Helsemessige fordeler av renere byluft<\/h3>\n<p>Forbedret luftkvalitet som f\u00f8lge av \u00f8kt bruk av energieffektive kj\u00f8ret\u00f8y har direkte og m\u00e5lbare helsemessige fordeler. Reduserte niv\u00e5er av luftforurensning er knyttet til lavere forekomst av astma, lungesykdommer, hjerte-karsykdommer og for tidlig d\u00f8d. Verdens helseorganisasjon (WHO) ansl\u00e5r at luftforurensning for\u00e5rsaker rundt 7 millioner for tidlige d\u00f8dsfall \u00e5rlig p\u00e5 verdensbasis.<\/p>\n<p>I tillegg til de \u00e5penbare helsefordelene, f\u00f8rer bedre luftkvalitet ogs\u00e5 til \u00f8konomiske gevinster gjennom reduserte helseutgifter og \u00f8kt produktivitet. En rapport fra European Public Health Alliance ansl\u00e5r at luftforurensning koster europeiske byer opptil 166 milliarder euro \u00e5rlig i helserelaterte utgifter.<\/p>\n<h3>Oslo som eksempel: effekten av elbilsatsing p\u00e5 luftkvalitet<\/h3>\n<p>Oslo har v\u00e6rt en foregangsby n\u00e5r det gjelder implementering av energieffektive kj\u00f8ret\u00f8y, s\u00e6rlig elbiler. Byens aggressive satsing p\u00e5 elbiler, kombinert med andre tiltak som milj\u00f8differensierte bompenger og lavutslippssoner, har f\u00f8rt til merkbare forbedringer i luftkvaliteten.<\/p>\n<p>If\u00f8lge tall fra Oslo kommune har konsentrasjonen av NO2 i byens luft falt med over 30% siden 2013. Dette tilskrives i stor grad overgangen til elbiler og andre lavutslippskj\u00f8ret\u00f8y. Samtidig har man sett en reduksjon i antall dager med overskridelser av grenseverdiene for luftkvalitet, noe som direkte p\u00e5virker innbyggernes helse og livskvalitet positivt.<\/p>\n<blockquote>\n<p>Oslos suksess med \u00e5 forbedre luftkvaliteten gjennom elbilsatsing viser at m\u00e5lrettede tiltak for \u00e5 fremme energieffektive kj\u00f8ret\u00f8y kan gi raske og betydelige milj\u00f8gevinster i urbane omr\u00e5der.<\/p>\n<\/blockquote>\n<h2>Energieffektivitet og ressursbesparelse<\/h2>\n<p>Energieffektive kj\u00f8ret\u00f8y bidrar ikke bare til reduserte utslipp, men ogs\u00e5 til en mer effektiv utnyttelse av energiressurser. Dette er spesielt viktig i en verden hvor behovet for energi stadig \u00f8ker, samtidig som vi m\u00e5 redusere v\u00e5r avhengighet av fossile brensler.<\/p>\n<h3>Livsl\u00f8psanalyse av energiforbruk for ulike kj\u00f8ret\u00f8ytyper<\/h3>\n<p>For \u00e5 virkelig forst\u00e5 fordelene med energieffektive kj\u00f8ret\u00f8y, er det n\u00f8dvendig \u00e5 se p\u00e5 hele livsl\u00f8pet til kj\u00f8ret\u00f8yet, fra produksjon til skroting. Livsl\u00f8psanalyser (LCA) viser at selv n\u00e5r man tar hensyn til energiforbruket i produksjonsfasen, kommer elektriske og andre lavutslippskj\u00f8ret\u00f8y bedre ut enn konvensjonelle biler.<\/p>\n<p>En omfattende studie publisert i Nature viste at elbiler har et lavere totalt energiforbruk og CO2-utslipp over sin levetid sammenlignet med fossildrevne biler i de fleste scenarier. Dette gjelder selv i land hvor elektrisitetsproduksjonen fortsatt er dominert av fossile brensler. Etter hvert som str\u00f8mnettet blir gr\u00f8nnere, vil fordelene med elbiler bli enda mer uttalte.<\/p>\n<h3>Batteriutvikling og gjenvinning for elbiler<\/h3>\n<p>En kritisk komponent i elbiler er batteriet, og utviklingen innen batteriteknologi har v\u00e6rt enorm de siste \u00e5rene. Moderne litium-ion-batterier er ikke bare mer effektive, men ogs\u00e5 mer holdbare og har lengre levetid enn tidligere generasjoner. Dette reduserer behovet for hyppig utskifting og minimerer det totale ressursforbruket over bilens levetid.<\/p>\n<p>Gjenvinning av elbilbatterier er et annet omr\u00e5de hvor det skjer spennende utvikling. Nye teknologier gj\u00f8r det mulig \u00e5 gjenvinne opptil 95% av materialene i et elbilbatteri. Dette reduserer ikke bare avfall, men minsker ogs\u00e5 behovet for ny r\u00e5vareutvinning. Selskaper som Northvolt i Sverige er i ferd med \u00e5 etablere storskala gjenvinningsanlegg for elbilbatterier, noe som vil bidra til \u00e5 lukke ressursl\u00f8pet og gj\u00f8re elbilproduksjonen enda mer b\u00e6rekraftig.<\/p>\n<h3>Energilagring og smart grid-integrasjon for elbiler<\/h3>\n<p>Elbiler representerer ikke bare en mer energieffektiv form for transport, men kan ogs\u00e5 spille en viktig rolle i fremtidens smarte energinett. Gjennom s\u00e5kalt vehicle-to-grid (V2G) teknologi kan elbiler fungere som mobile energilagringsenheter, som kan gi str\u00f8m tilbake til nettet i perioder med h\u00f8y ettersp\u00f8rsel.<\/p>\n<p>Denne typen smart integrasjon kan bidra til \u00e5 balansere str\u00f8mnettet og gj\u00f8re det mulig \u00e5 integrere en h\u00f8yere andel fornybar energi. For eksempel kan overskuddsstr\u00f8m fra solceller eller vindturbiner lagres i elbilbatterier og brukes senere n\u00e5r produksjonen er lavere. Dette \u00f8ker den totale energieffektiviteten i systemet og reduserer behovet for fossile reservekraftverk.<\/p>\n<h2>St\u00f8yreduksjon og \u00f8kosystembeskyttelse<\/h2>\n<p>En ofte oversett, men sv\u00e6rt viktig milj\u00f8fordel med energieffektive kj\u00f8ret\u00f8y, spesielt elektriske kj\u00f8ret\u00f8y, er deres potensial for betydelig st\u00f8yreduksjon i urbane og rurale omr\u00e5der. St\u00f8yforurensning er et voksende problem i mange byer og har negative effekter p\u00e5 b\u00e5de menneskers helse og \u00f8kosystemer.<\/p>\n<h3>Akustisk forurensning fra tradisjonelle vs. elektriske kj\u00f8ret\u00f8y<\/h3>\n<p>Tradisjonelle biler med forbrenningsmotorer er en hovedkilde til st\u00f8yforurensning i urbane omr\u00e5der. Elektriske kj\u00f8ret\u00f8y, derimot, opererer nesten lydl\u00f8st, spesielt ved lave hastigheter. En studie utf\u00f8rt av det nederlandske forskningsinstituttet TNO viste at elbiler kan redusere trafikkst\u00f8y med opptil 3-4 desibel i byomr\u00e5der, noe som oppfattes som en halvering av st\u00f8yniv\u00e5et for det menneskelige \u00f8ret.<\/p>\n<p>Det er verdt \u00e5 merke seg at ved h\u00f8yere hastigheter blir forskjellen mindre merkbar, ettersom dekkst\u00f8y da blir den dominerende st\u00f8ykilden for alle typer kj\u00f8ret\u00f8y. Likevel representerer overgangen til elektriske kj\u00f8ret\u00f8y en betydelig mulighet for st\u00f8yreduksjon i urbane milj\u00f8er hvor hastigheten generelt er lavere.<\/p>\n<h3>P\u00e5virkning p\u00e5 dyreliv i urbane og rurale omr\u00e5der<\/h3>\n<p>Redusert st\u00f8yforurensning fra trafikk har ogs\u00e5 positive effekter p\u00e5 dyrelivet, b\u00e5de i urbane og rurale omr\u00e5der. Mange dyrearter er sensitive for st\u00f8y, og trafikkst\u00f8y kan forstyrre deres naturlige atferdsm\u00f8nstre, kommunikasjon og reproduksjon.<\/p>\n<p>En studie publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences fant at redusert trafikkst\u00f8y under COVID-19-lockdowns f\u00f8rte til betydelige endringer i fuglesang i urbane omr\u00e5der. Fuglene kunne kommunisere over lengre avstander og med mer komplekse sanger. Dette illustrerer hvordan redusert st\u00f8yforurensning fra trafikk kan ha positive effekter p\u00e5 biodiversitet og \u00f8kosystemfunksjon.<\/p>\n<h3>Case study: st\u00f8yreduksjon langs E18 gjennom asker og b\u00e6rum<\/h3>\n<p>Et konkret eksempel p\u00e5 hvordan energieffektive kj\u00f8ret\u00f8y kan bidra til st\u00f8yreduksjon finner vi langs E18 gjennom Asker og B\u00e6rum. Denne strekningen er en av Norges mest trafikkerte veier, og st\u00f8yforurensning har lenge v\u00e6rt et problem for beboere i omr\u00e5det.<\/p>\n<p>En rapport fra Statens vegvesen ansl\u00e5r at en \u00f8kning i andelen elektriske kj\u00f8ret\u00f8y p\u00e5 denne strekningen kan redusere st\u00f8yniv\u00e5et med opptil 2-3 desibel innen 2030. Dette kan ha betydelige positive effekter p\u00e5 livskvaliteten til de over 30 000 menneskene som bor i n\u00e6rheten til veien. Dette illustrerer hvordan en overgang til energieffektive kj\u00f8ret\u00f8y kan ha positive ringvirkninger utover de direkte milj\u00f8fordelene.<\/p>\n<h2>\u00d8konomiske insentiver og politiske virkemidler<\/h2>\n<p>For \u00e5 akselerere overgangen til energieffektive kj\u00f8ret\u00f8y, har mange land implementert \u00f8konomiske insentiver og politiske virkemidler. Disse tiltakene spiller en avgj\u00f8rende rolle i \u00e5 gj\u00f8re milj\u00f8vennlige transportalternativer mer attraktive for forbrukere og industri.<\/p>\n<h3>Norges elbilpolitikk: avgiftsfritak og andre fordeler<\/h3>\n<p>Norge har lenge v\u00e6rt et foregangsland n\u00e5r det gjelder elbilpolitikk, med en rekke insentiver som har gjort elbiler sv\u00e6rt attraktive for forbrukerne. Noen av de viktigste fordelene inkluderer:<\/p>\n<ul>\n<li>Fritak for merverdiavgift ved kj\u00f8p<\/li>\n<li>Redusert \u00e5rsavgift<\/li>\n<li>Gratis eller redusert sats i bomringer<\/li>\n<li>Tilgang til kollektivfelt<\/li>\n<li>Gratis parkering p\u00e5 offentlige parkeringsplasser<\/li>\n<\/ul>\n<p>Disse tiltakene har vist seg \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektive. I 2020 var over 50% av nybilsalget i Norge elektriske biler, noe som demonstrerer hvordan m\u00e5lrettede \u00f8konomiske insentiver kan drive markedet i en mer milj\u00f8vennlig retning.<\/p>\n<h3>Eu\u2019s CO2-utslippskrav for bilindustrien<\/h3>\n<p>EU har implementert strenge CO2-utslippskrav for bilindustrien som et virkemiddel for \u00e5 fremme utviklingen og produksjonen av mer energieffektive kj\u00f8ret\u00f8y. Fra 2021 er m\u00e5let at gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler ikke skal overstige 95 g\/km. Dette kravet blir ytterligere skjerpet i \u00e5rene framover.<\/p>\n<p>Disse kravene har allerede hatt en betydelig innvirkning p\u00e5 bilindustrien, med en markant \u00f8kning i investeringer i elektriske og hybride kj\u00f8ret\u00f8yteknologier. Flere store bilprodusenter har annonsert ambisi\u00f8se m\u00e5l for elektrifisering av sine modellutvalg som en direkte respons p\u00e5 EUs reguleringer.<\/p>\n<h3>Teknologiutvikling og innovasjon innen energieffektiv transport<\/h3>\n<p>Politiske virkemidler og \u00f8konomiske insentiver har ogs\u00e5 v\u00e6rt en drivkraft for teknologiutvikling og innovasjon innen energieffektiv transport. Dette har f\u00f8rt til betydelige fremskritt p\u00e5 flere omr\u00e5der:<\/p>\n<p><strong>Batteriteknologi: <\/strong>Investeringer i forskning og utvikling har resultert i batterier med h\u00f8yere energitetthet, lengre levetid og kortere ladetid. Dette har direkte bidratt til \u00e5 \u00f8ke rekkevidden og redusere kostnadene for elektriske kj\u00f8ret\u00f8y.<\/p>\n<p><strong>Ladeinfrastruktur:<\/strong> Utbygging av hurtigladestasjoner og smart ladeinfrastruktur har gjort det mer praktisk \u00e5 eie og bruke elektriske kj\u00f8ret\u00f8y, spesielt for langdistansekj\u00f8ring.<\/p>\n<p><strong>Hydrogen og brenselcelleteknologi: <\/strong>\u00d8kt fokus p\u00e5 hydrogen som energib\u00e6rer har drevet fram innovasjoner innen brenselcelleteknologi, noe som kan revolutionere tungtransporten og maritim sektor.<\/p>\n<blockquote>\n<p>Samspillet mellom politiske virkemidler, \u00f8konomiske insentiver og teknologisk innovasjon er n\u00f8kkelen til \u00e5 akselerere overgangen til en mer energieffektiv og milj\u00f8vennlig transportsektor.<\/p>\n<\/blockquote>\n<p>Avslutningsvis kan vi si at de viktigste fordelene med energieffektive kj\u00f8ret\u00f8y for milj\u00f8et er mangfoldige og betydelige. Fra drastisk reduksjon av klimagassutslipp og forbedret luftkvalitet i byene, til mer effektiv ressursutnyttelse og redusert st\u00f8yforurensning \u2013 disse kj\u00f8ret\u00f8yene representerer et viktig skritt mot en mer b\u00e6rekraftig fremtid. Gjennom m\u00e5lrettede politiske tiltak og fortsatt teknologisk innovasjon, kan vi forvente at disse fordelene vil bli enda mer uttalte i \u00e5rene som kommer, og bidra til en renere, sunnere og mer milj\u00f8vennlig transportsektor.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Transportsektoren st\u00e5r for en betydelig andel av globale klimagassutslipp og lokale milj\u00f8utfordringer. Energieffektive kj\u00f8ret\u00f8y representerer et viktig skritt mot en mer b\u00e6rekraftig fremtid. Fra reduserte CO2-utslipp til forbedret luftkvalitet i byene, tilbyr disse innovative transportl\u00f8sningene en rekke milj\u00f8messige fordeler. La&#8230;<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":680,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[30],"tags":[],"class_list":["post-682","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-okologi-og-baerekraftig-mobilitet"],"_aioseop_title":"","_aioseop_description":"","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.smartcar-uk.co.uk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/682","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.smartcar-uk.co.uk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.smartcar-uk.co.uk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.smartcar-uk.co.uk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.smartcar-uk.co.uk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=682"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.smartcar-uk.co.uk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/682\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":805,"href":"https:\/\/www.smartcar-uk.co.uk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/682\/revisions\/805"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.smartcar-uk.co.uk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/680"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.smartcar-uk.co.uk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=682"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.smartcar-uk.co.uk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=682"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.smartcar-uk.co.uk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=682"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}